Webtjenere, Nettlesere, W3C, IETF og HTML

Disse sidene er en del av dokumentasjonen som Ola Lie utarbeidet da han foreleste faget IP- og webteknologi ved Høgskolen i Østfold i 2005.Websidene ble revidert i 2007.

Introduksjon

WWW, eller World Wide Web, kan defineres som et hypertekst informasjon- og kommunikasjonssystem på Internett. Det bruker klient/tjener modell: Vanligvis er klienten et program på brukerens PC, og tjeneren er en applikasjon som kjøres hos den som tilbyr informasjonen.

Hvordan meldinger formateres og overføres, og hvordan Web-tjenere og nettlesere skal svare på ulike kommandoer, er definert i HTTP: Hypertext Transfer Protocol.

En annen viktig Internett protokoll er DNS: Domain Name System. DNS er en Internett-tjeneste som gjør om domene-navn til IP-adresser. Dermed kan vi eksempelvis skrive www.vg.no i stedet for å huske 193.69.165.21.

URL, Uniform Resource Locator, lar oss spesifisere både adressen og protokollen (for eksempel http://, ftp:// og mailto:) som vi ønsker å bruke. Hensikten med URL er å kunne benytte ulike tjenester fra samme klient program. Vi slipper å ha et program for å se på Web-sider og et annet program for å overføre filer.

Web-tjenere

apache De to mest populære Web-tjenerne på Internet er Microsoft IIS (Internet Information Server) og Apache Web Server. I januar 2004 fant Netcraft ut* at det var omtrent 46 millioner Web tjenere på Internett. Av disse var 31 millioner (67 %) Apache og 10 millioner (21 %) IIS.

windows serverDet er lett å velge: De som ikke benytter operativsystem fra Microsoft, må benytte Apache. For de som har en tjener fra Microsoft, er det lettere å installere IIS som er innebygd i operativsystemet. Begge Web tjenerne støtter blant annet web hotell, skreddersydde feilsider, SSL og dynamiske programmeringsspråk (eksempelvis PHP og ASP).

Nettlesere

opera firefox ie weblesereEn nettleser, også kalt webleser eller Web-browser på engelsk, er et program som brukes til å lete frem og vise Web-sider formatert med HTML. Bruken av nettlesere er allment kjent og vil ikke bli omhandlet her. Den absolutt mest brukte nettleseren er Microsoft Internet Explorer (i underkant av 90 % markedsandel*). Dernest følger Mozilla/Netscape (7 %) og Opera (1.3%). VG i samarbeid med PC World kåret Opera til den beste nettleseren* i januar 2007. Nettleserne henvender seg til Web-tjenerne og ber om en HTTP ressurs. Nesten alle HTTP ressurser er enten filer eller output fra skript som kjøres på Web-tjenere. Web-sider i dag er imidlertid mye mer enn HTML, og vi skal se litt på skript og innskutte objekter.

Web-sider kan innholde skript som lar oss lage mer avanserte Web-sider som er både aktive og interaktive. Skript er små program som tolkes og utføres av en annet program (nettleseren) i stedet for å bli utført direkte av datamaskinens prosessor som andre kompilerte programmer. Skript-språk er generelt lettere og raskere å kode enn andre programmerings-språk, og de er ideelle for programmer med begrensede muligheter. Men de tar lengre tid å utføre fordi programmet først tolkes av et annet program. Skript skrives direkte inn i HTML-kildekoden – i motsetning til Java-applets som er selvstendige applikasjoner. JavaScript, JScript og VBScript er alle skriptspråk for Web-sider som med aktivt innhold kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.

Plug-ins er programmer som er installert som en del av nettleseren for å utvide den grunnleggende funksjonaliteten i nettleseren. Med plug-ins kan vi se ulike filformat som en del av standard HTML dokumenter. Dersom vi ber om en .pdf fil, vil nettleseren åpne Adobe Acrobat Reader plug-in. Plug-ins kan åpnes i full skjerm (hele vinduet), innlagt (del av et dokument) eller skjult. Web-tjenerne sender med en etikett (Content-type) i hodet (header) som forteller om innholdets type. Systemet for denne type angivelsen heter MIME (Multipurpose Internet Mail Extensions) og kodes med type og subtype: text/plain, text/html, image/jpg, application/pdf, osv. Java applets er små program, som er skrevet i Java og kjøres på en Web-side i en nettleser. Active-X er en teknologi utviklet av Microsoft for interaktive objekter med multimedia funksjonalitet som animasjoner, lyd og video.

W3C og IETF

w3cWorld Wide Web Consortium (W3C) utvikler spesifikasjoner, retningslinjer, programvare og verktøy for WWW. W3C er i første rekke ansvarlig for utviklingen av Web protokoller.

w3cAndre Internett standarder er det IETF (Internet Engineering Task Force) som steller med. Hjemmesidene til W3C og IETF er: 

HTML

HTML (HyperText Markup Language) danner grunnlaget for World Wide Web. Nettlesere viser websider ved å tolke HTML koden som er skutt inn i selve teksten (f.eks. ved bruk av Notepad eller mer avanserte verktøy for redigering av websider, såkalte HTML editorer: Microsoft Frontpage, Macromedia Dreamweaver m.fl.) Det heter "HyperText" fordi den kan innholde lenker til andre tekster. Og det heter "Markup" fordi det markerer med koder ("tags", som f.eks. <B> fet skrift </B>) hvordan teksten skal formatteres. En lenke lages for øvrig også med koder (f.eks. <A HREF=”http://www.vg.no”>Lenke til VG</A>). Nettleserne prøver å rette opp feil i websidene. En webside uten en eneste kode vil derfor kunne sees i en nettleser.

Vi kan lære HTML programmering av andre ved å se hvordan de har laget websidene sine: Se på koden ved å høyre klikke i nettleseren og velge Vis kilde eller View (Page) Source. Det finnes mange lærebøker på Internett for å lage websider. Her er lenkene til noen:

Se også TIP sine sider om ulike teknologier som kan brukes på websider.

Demo Webside

Websiden nedenfor er først og fremst laget for å vise bruk av klient skript og koder (tags) i hodedelen (head) som brukes av søkemotorer:

<html>

    <head>

        <title>
            ONLOAD, ONUNLOAD, ONMOUSEOVER og ONMOUSEOUT JAVASCRIPT
        </title>

        <META NAME="description" CONTENT="Ha med viktige ord her.">
        <META NAME="keywords" CONTENT="nøkkelord, flere nøkkelord">
        <META NAME="robots" CONTENT="index">
        <META NAME="revisit-after" CONTENT="30 days">

        <script language=”javascript”>
        <!--

        function Morna() {
            alert("Goodbye");
        }

        function Normal() {
            minID.style.color="black";
        }

        -->
        </script>

    </head>

    <body onload="JavaScript:alert('Hello')" onunload = "Morna()">

        <p>Denne Web-siden kjører et JavaScript når siden lastes
        inn og et når den lastes ut (Klikk på Oppdater knappen). </p>

        <p>For å se skriptene, velg Vis Kilde fra menylinja.</p>

        <span id="minID" onmouseover="JavaScript:this.style.color='red'"
                onmouseout ="Normal()">
            Eksempel på et skript som endrer fargen på denne teksten
            når du beveger pekeren over teksten.
        </span>

    </body>

</html>